Kaker til kaffien i dag. Og i går og i forgårs! Stadig restar som minner oss om det vi har opplevd den siste tida, både av gjester vi har hatt og festar vi har vore med på. Desse kakene med sterke fargar er frå ein barnefest på Askertun. Me syns det var melisen som smakte best!
Det har gått tett i tett med kulturelle opplevelsar etter nyttår, så er det stor fare for at noko alt er gått i gløymeboka, og det er dumt når eg har tenkt å ta ting fram igjen og kosa meg med det, så eg får prøva så godt eg kan. Kunstutstilling blei det ikkje før i februar: Kunstnersvoger hadde demontert snekkermaskinen sin og lagt delene ut på eit bord og vips (?) så blei det kunst, og utstilt på Skulpturbiennalen på Vigelandmuseet i Oslo.
Overskrifta for biennalen var Mennesket og maskinen, og her var det mykje rart og morsomt å sjå. Og som eit ekstra pluss fekk me bli med på omvisning i Gustav Vigeland sin private leilighet inne i museet. Mykje interessant. Inklusive urna med Vigelands aske plassert i eit ekstra tårnrom! Forresten, ein fredagskveld høyrde me foredrag om Rembrandt som bibelfortolkar. Det var vel også kunst?
Heile registeret av kulturelle opplevelsar har me fått med oss på halvannan månad. Frå opera (eller ballett) via (barne)teater og konsertar(ein jubileumskonsert med mange barnekor og ein korkonsert der så mange i koret var blitt sjuke at me berre fekk solistopptreden med sang, obo, orgel og flygel og det var berre fantastisk) , til foredrag og kåseri om dei mest forskjellige temaer som den nye bibeloversetjinga til primstaven og folkeeventyra sin betydning i "kunsten å være menneske". No på onsdag høyrde me om Flyktningehjelpen sitt arbeid i flyktningleirane i Darfur. Det høyrest ikkje så morsomt ut, men når det var vår gamle Kvitsundvenn Alfredo
som fortalde så sat faktisk alle som fjetra. Stor og trygg og med ørkensand i lungene, og med barndommens Chile i hjarta.
I går kveld var me og såg ballettforestillinga Giselle i Operaen, etter bursdagsmiddag med Kari Anne på ein indisk restaurant. Operabesøket blei jo noko spesielt ettersom brannalarmen gjekk midt under forestillinga, og tusenvis av unge og gamle og kranke måtte ut. Litt ekkelt var det jo, men alt fungerte som det skulle, og det viste seg å vera falsk alarm, så etterkvart fekk me med oss resten av forestillinga som var veldig fin.
Når me får så mykje så tenkjer eg at me burde også gi litt tilbake. Me prøver jo etter evne.
Mens eg meg koste på det årlege bursdameselskapet hos Randi, så stilte Knut og fleire opp som konge på Helligtrekongersfest.
Siste halvdel av januar fordjupa eg meg i kva det vil sei å ha sine røter på Vestlandet, og saman med ein strile(?)kollega hadde me programmet på ein bokkafe der tema var Vestlandsforfattarar. Det var verkeleg ein opplevelse å finna ut kor mykje bra som finst, og som eg endeleg fekk lest. Berre dumt at sambygding Bjørn Sortland ikkje hadde fått ut si siste bok for vaksne som visstnok har tittelen. "Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar"
Bokliste kan bli sendt til dei som ynskjer det!
I retired a few months ago, and moved with my husband across the country from eastern Norway to the western part, to Bømlo, the island and even to the house where I grew up. My father died last year, and he had not been able to take care of his house for several years, so it needed a lot of love and care!
