Korleis kan ein så frivillig få seg til å forlata alt dette? Og er det no veldig synd på oss?
Om det var "lurt" å bryta opp enno ein gong i vår alder, det får vi aldri vita. Men vi tar med takk imot dei dagane vi har fått her vest til no. Hittil berre fem veker, og av dei har vi vore bortreist 14 dagar.
Men til no har dei positive overraskelsane vore flest: Langt mindre regn enn frykta og langt fleire flotte solnedgangar og haustfargar, fargerike kveldshimlar og blikkstille vatn. Og langt fleire smilande fjes som viste seg å vera gamle kjente som ynskte oss velkommen! Nær og fjern - og endå litt fjernare - slekt har meldt seg. Frukttre, bærbuskar og rosetre er planta og vi har starta på innvendig renovering av huset. Kaotisk, men ein liten Asker/Sunne-engel er på plass i vinduskarmen og minner oss om dykk og om Sidsel.
"Fredagsforum" har dukka opp i form av eit fredagsfellesskap tilknytta KFUK/M-folk på vår alder. Kjempefint! Og Knut har begynt i mannskoret Havdur der han har det fint. Me kjem nok ikkje på Novembermarkedet i år, og sparer kanskje ein ytterjakke på det.....men me har vore på basar! Klart vi saknar Asker! Vi takkar for åra og fellesskapet vi fekk saman med dykk, og håper å sjå flest mulig igjen. Nærmaste flyplass her er faktisk nærmare enn han var i Asker. Dei større litt lengre unna.
Som de ser så har huset mange rom. I alle fall, velkommen til oss!
Den gamle tørkeplassen blir omgjort til frukthage |
No comments:
Post a Comment